Stikkord: politisering

USA har lenge vært symbolet på det moderne demokratiet, men er det fortsatt en riktig beskrivelse? Eller ser vi en utvikling der landet glir over i noe mer illiberalt, slik vi har sett i flere andre land de siste tiårene?

I et illiberalt demokrati avholdes fortsatt valg, men de rigges systematisk til fordel for en bestemt gruppe. Domstoler fylles med lojale dommere, mediene begrenses, og utdanningssystemet brukes til å forme narrativet. Minoriteter utpekes som syndebukker for å mobilisere velgere.

Hvor står USA i dette bildet? Og hva betyr det for de gruppene som allerede er sårbare – særlig transpersoner, LHBTQ-personer, kvinner og innvandrere? Samtidig må vi spørre oss: Er dette en overdrevet fremstilling? Er det mulig at bekymringene for USAs demokratiske utvikling i stor grad er basert på frykt snarere enn fakta?

For å forstå om USA er på vei inn i et illiberalt demokrati, må vi se på noen kjennetegn. Tenk deg et land hvor valg fortsatt holdes, men der regjeringspartiet tegner om valgkretsene og innfører lover som gjør det vanskelig for opposisjonen å vinne. Tenk deg at domstolene fylles med lojale dommere, og at lovverket brukes selektivt for å beskytte makthaverne og ramme motstanderne. Tenk deg at minoriteter blir mistenkeliggjort og får innskrenket sine rettigheter, og at utdanningssystemet begrenses slik at kontroversielle eller uønskede perspektiver fjernes. Dette er ikke et diktatur, men det er heller ikke et fullverdig demokrati.

Ser vi nærmere på utviklingen i USA, finner vi flere trekk som ligner på det vi har sett i land som Ungarn, Polen og Tyrkia. I republikansk-ledede delstater har vi sett innstramminger i valglovene, noe som rammer bestemte velgergrupper uforholdsmessig hardt. I Georgia ble det i 2021 forbudt å dele ut vann og mat til velgere som står i kø – en detalj som virker bagatellmessig, men som rammer hardest i storbyer og minoritetsområder, hvor køene ofte er lange. Flere delstater har innført strengere ID-krav, noe som gjør det vanskeligere for lavinntektsgrupper og minoriteter å stemme. I Texas har lokale myndigheter fått mindre kontroll over valgavviklingen, mens delstatsmyndighetene har fått mer – en mekanisme som åpner for politisk styring av valgprosessen. Dette ligner på strategier brukt av Viktor Orbán i Ungarn, der valgkretsene er tegnet slik at partiet hans nærmest umulig kan tape.

Også det amerikanske rettsvesenet har endret seg dramatisk. Domstolene, som tradisjonelt har fungert som en balanserende kraft i demokratiet, har blitt sterkt politisert. Under Trump-administrasjonen ble tre høyesterettsdommere utnevnt, noe som ga konservative en 6–3-majoritet i Høyesterett. Dette har allerede hatt store konsekvenser, blant annet gjennom opphevingen av Roe v. Wade i 2022, som fjernet den føderale retten til abort. Lavere domstoler er også fylt med dommere utnevnt av én politisk side, noe som betyr at sentrale spørsmål om stemmerett, LHBTQ-rettigheter og kvinners rettigheter ofte avgjøres basert på ideologi snarere enn prinsipper om rettferdighet og likebehandling. I delstater som Wisconsin og North Carolina har republikanske lovgivere forsøkt å begrense makten til nyvalgte demokratiske dommere for å hindre dem i å blokkere republikanske lover. Dette er en strategi vi har sett i Polen under Lov- og rettferdighetspartiet (PiS), der domstoler ble fylt med lojale dommere som sikret at regjeringens politikk ikke ble utfordret juridisk.

Utdanningssystemet er også blitt en politisk slagmark. I Florida forbyr “Don’t Say Gay”-loven lærere å diskutere LHBTQ-temaer i grunnskolen. I Texas og Tennessee har myndighetene fjernet bøker fra skolebiblioteker fordi de omhandler rasisme eller skeiv identitet. Mange lærere rapporterer at de unngår visse temaer av frykt for represalier. Dette minner om utviklingen i Russland, hvor skolepensum er strengt regulert for å utelate kritikk av myndighetene og forby undervisning om LHBTQ-rettigheter.

Når det gjelder minoriteter, har transpersoner blitt en hovedfiende i den amerikanske kulturkrigen. Flere delstater har vedtatt lover som forbyr kjønnsbekreftende behandling – ikke bare for barn, men også for voksne. I delstater som Tennessee og Oklahoma er det ulovlig for lærere å anerkjenne en elevs kjønnsidentitet dersom den ikke samsvarer med fødselsattesten. Retorikken fra enkelte konservative politikere og medier maler transpersoner som en trussel mot kvinner og barn – en strategi som ligner på Erdogans kampanje mot LHBTQ-personer i Tyrkia, der han har brukt dem som syndebukker for samfunnsproblemer.

Men er dette en overdrevet fremstilling? USA har fortsatt frie valg. Opposisjonen eksisterer og har vunnet viktige valg de siste årene. Selv om domstolene er politisert, har de likevel fattet avgjørelser som går imot makthaverne. Pressen er fri, og amerikanske borgere kan fortsatt protestere uten å frykte for livet eller fengsling. Vi må også huske at land som Ungarn og Russland ikke mistet sitt demokrati over natten. I Ungarn har Viktor Orbán gradvis svekket demokratiske institusjoner gjennom endringer i valgsystemet, medielovgivningen og domstolene, mens Russland under Putin har beveget seg mot fullstendig autoritært styre. Polen har også opplevd press mot sitt demokrati, særlig gjennom politisering av domstolene og innskrenkninger i mediefrihet under Lov- og rettferdighetspartiet (PiS), men demokratiet der har vist seg mer motstandsdyktig, noe vi så med maktskiftet i 2023.

Er USA allerede et illiberalt demokrati? På nasjonalt nivå – ikke helt ennå. Men i flere delstater er det nettopp det USA har blitt. Stemmerettigheter begrenses, domstolene politiseres, utdanning sensureres, og minoriteter fratas grunnleggende juridiske beskyttelser. Selv om landet fortsatt har frie valg, en aktiv opposisjon og uavhengige medier, ser vi tydelige tegn på at de demokratiske institusjonene er under press.

USA befinner seg nå i en gråsone mellom liberalt demokrati og illiberalt styresett. Sammenligningen med Ungarn eller Russland er ikke én-til-én, men de samme mekanismene er i spill: systematisk uthuling av demokratiske normer, selektiv rettshåndhevelse og en politisk strategi som bygger på å svekke opposisjonen og marginalisere minoriteter. Hvis denne utviklingen fortsetter, er det ikke lenger et spørsmål om hvis USA blir et illiberalt demokrati, men når.