Endringer i hvordan myndighetene utsteder og oppdaterer identitetspapirer (som pass, førerkort og fødselsattester) har stor betydning for transpersoners rettigheter og sikkerhet. Under Trump-administrasjonen ble det innført nye retningslinjer og politikk som påvirket muligheten for å endre juridisk kjønn. Dette fikk særlig konsekvenser for transpersoners bruk av kjønnsdelte toaletter og garderober. Nedenfor gjennomgås de viktigste føderale endringene, hvordan disse spiller inn i delstater med restriktive «toalettlover», hvilke delstatslover som begrenser juridiske kjønnsendringer, konsekvensene for transpersoners tilgang til offentlige fasiliteter i hverdagen, og de juridiske utfordringene som har oppstått.
Føderale endringer i kjønnsmarkører under Trump-administrasjonen
Pass og føderale ID-papirer
Trump-administrasjonen innførte politikk som sterkt begrenset transpersoners mulighet til å få riktige kjønnsmarkører på føderale identitetspapirer. Allerede på sin første dag tilbake i embetet signerte Donald Trump en presidentordre som påla føderale etater å definere kjønn strengt som det biologiske kjønnet tildelt ved fødselen (formulert som kjønn bestemt «ved unnfangelsen»). Utenriksdepartementet fikk instruks om å nekte å utstede pass med endret kjønnsmarkør for transpersoner. Innen et døgn begynte departementet å holde tilbake søknader fra transpersoner som ønsket å oppdatere sin kjønnsmarkør på passet, og flere fikk sine passøknader avvist eller returnert med kjønnet endret tilbake til det som står på fødselsattesten. Dette var en drastisk kursendring – i årene før, inkludert hele Trumps første presidentperiode, hadde Utenriksdepartementet tillatt slike endringer i tråd med personens kjønnsidentitet, og så sent som i 2022 ble reglene lempet ytterligere ved å tillate selvvalgt M, F eller X som kjønnskategori på pass. Under Trump ble imidlertid alternativet «X» fjernet og alle forespørsler om å endre kjønnsmarkør stanset. Utenlandske statsborgeres visum og reisedokumenter ble også omfattet av retningslinjen – Departementet for innenlandssikkerhet (DHS) fikk ordre om at pass, visum og Global Entry-kort måtte gjenspeile biologisk fødselskjønn.
Fødselsattester og førerkort
Føderale myndigheter har ikke direkte kontroll over delstaters utstedelse av fødselsattester og førerkort, men Trumps politikk signaliserte et skifte i føderal anerkjennelse av kjønnsidentitet. Helse- og omsorgsdepartementet (HHS) under Trump foreslo en innsnevring av juridisk kjønnsdefinisjon – kun mann eller kvinne som ved fødsel, uten rom for endring. Dette var ikke lovfestet, men la føringer for føderale program. Et eksempel er fengselssystemet: I 2018 endret Trumps justisdepartement retningslinjer slik at føderale fengsler i hovedsak plasserte innsatte etter fødselskjønn, ikke kjønnsidentitet, noe som reduserte transkvinners adgang til damefengsler. På utdanningsfeltet trakk Trump-administrasjonen i februar 2017 tilbake Obama-æraens Title IX-veiledning* som hadde beskyttet transkjønnede elevers rett til å bruke riktig garderobe og toalett. Obama-administrasjonens retningslinjer krevde at skoler tillot transpersoner å bruke fasiliteter i tråd med sin kjønnsidentitet; Trumps administrasjon reserverte denne beslutningen til delstatene og distriktene . Dette signaliserte at føderale myndigheter ikke lenger ville håndheve transinkluderende toalettilgang i skoler, noe som åpnet for strengere lokale regler.
I Trumps nye presidentperiode (2025) gikk den føderale linjen enda lenger: Det ble utstedt ordrer som forbød skoler som mottok føderale midler å la transkjønnede elever bruke toaletter eller garderober som samsvarer med deres kjønnsidentitet . Samtidig ble transkvinner og -jenter utestengt fra kvinnenes idrettslag og tilhørende garderober på skoler gjennom føderale føringer . Summen av disse føderale tiltakene innebar at transpersoners kjønnsidentitet ikke skulle anerkjennes på offisielle dokumenter eller i offentlige institusjoner, noe som la grunnlaget for omfattende konsekvenser i praksis.
Restriktive delstatslover om toalett- og garderobebruk
Allerede før de føderale endringene hadde enkelte konservative delstater begynt å vedta såkalte “bathroom bills” – lover som pålegger at man bruker toalettet som tilsvarer det kjønnet man ble tildelt ved fødselen. Et kjent tidlig eksempel var North Carolinas lov HB2 (2016), som tvang transpersoner til å bruke offentlige toaletter basert på fødselsattestens oppførte kjønn i offentlige bygninger. Denne loven utløste kraftige protester nasjonalt og ble senere delvis opphevet, men den banet vei for lignende initiativ i andre delstater.
Under Trump-administrasjonen fikk slike initiativ økt vind i seilene. Da de føderale transinkluderende retningslinjene for skoler ble trukket tilbake i 2017, uttalte ledere i f.eks. Texas at de ikke lenger følte seg hindret av føderale regler fra å drive igjennom statlige “toalettlover”. I praksis opplevde transpersoner i konservative delstater en dobbel utfordring: Føderale myndigheter ville ikke gripe inn for å beskytte dem, og delstatene kunne fritt innføre restriksjoner. Mot slutten av Trumps periode og i årene etter, vedtok en rekke delstater lover som forbyr transpersoner å bruke toaletter, garderober eller andre kjønnsdelte fasiliteter i tråd med kjønnsidentiteten sin i offentlige bygg – spesielt i offentlige skoler, men i noen tilfeller også på universitet, statlige kontorbygg, fengsler og parker. Per 2024 hadde minst 13 delstater slike lovforbud mot at transpersoner bruker riktig toalett eller garderobe, mens flere andre stater definerte “kjønn” i lovverket på en måte som undergravde transpersoners tilgang (f.eks. ved å lovfeste at «kjønn» = biologisk kjønn ved fødsel). Enkelte stater – Florida og Ohio – utvidet til og med forbudet til enkelte private sammenhenger, og Florida innførte straffebestemmelser slik at transpersoner risikerer å begå lovbrudd om de oppholder seg i “feil” garderobe etter å ha blitt bedt om å forlate.
Sammenhengen mellom føderale ID-regler og toalettlover
De nye føderale retningslinjene som nektet å anerkjenne kjønnsbytte på pass og andre dokumenter, forsterket effekten av delstatenes toalettlover. I stater med slike lover baserer man ofte håndheving på offisiell dokumentasjon – typisk fødselsattest eller førerkort – for å fastslå en persons “juridiske kjønn”. Dersom en transperson hindres fra å endre kjønnsmarkøren i sine identitetspapirer, blir det praktisk talt umulig å argumentere lovlig for retten til å bruke riktig toalett i disse statene. For eksempel: En transkvinne i en stat som krever at man bruker toalettet i henhold til fødselsattesten, vil fortsatt ha “mann” stående som kjønn dersom staten nekter å endre attesten – dermed risikerer hun bøter, utvisning eller trakassering om hun går inn på dametoalettet, uansett hennes levekjønn. Føderale signaler om at “kjønn ikke er foranderlig” ga politisk ryggrad til delstatslovgivere som ønsket slike restriksjoner. Resultatet er at i flere konservative delstater er transpersoners rett til å bruke trygge toaletter og garderober kraftig innskrenket, spesielt i skoler og offentlige bygg.
Delstatslover som begrenser endring av juridisk kjønn
I tillegg til lover om toalettbruk har enkelte delstater innført direkte hindringer for at transpersoner kan endre juridisk kjønn i offentlige registre og dokumenter. Dette inkluderer regler for endring av fødselsattest og førerkort. Slike endringer er viktige for transpersoner: et førerkort eller en attest med riktig kjønn reduserer risikoen for å bli outet eller nektet tjenester i hverdagen. Likevel har flere delstater motarbeidet dette:
• Totalforbud mot endring: Tennessee har i flere tiår hatt en lov som helt forbyr endring av kjønnsmarkør på fødselsattester, uansett om man har gjennomgått kjønnskorrigerende behandling. Tennessee er ett av svært få stater med et slikt kategorisk forbud . (Oklahoma har forsøkt lignende forbud, se nedenfor.) I praksis betyr det at transpersoner født i Tennessee aldri kan få en attest som stemmer med hvem de er – attesten vil alltid vise det kjønn de ble registrert med ved fødselen.
• Krav om kirurgi eller domstolsavgjørelse: Flere stater tillater endring, men kun under strenge vilkår. For eksempel krevde Idaho, Kansas og Ohio historisk en rettskjennelse og bevis på kirurgisk kjønnsoperasjon for å endre fødselsattesten. Slike krav er svært krevende – mange transpersoner ønsker eller har ikke mulighet til å gjennomgå omfattende kirurgi bare for å få riktige papirer. Arkansas er et nyere eksempel: I 2023-24 reverserte delstatens myndigheter en over 14 år gammel politikk og forbød den kjønnsnøytrale “X”-markøren på førerkort. Samtidig strammet de inn prosessen for å endre binær kjønnsmarkør: nå må man først få endret fødselsattesten via domstol og dokumentere en «kirurgisk prosedyre» for å kunne oppdatere førerkortet. Ettersom Arkansas også har gjort det ekstremt vanskelig å endre selve fødselsattesten (krever både domstolsordre og kirurgi der også), utgjør dette i praksis et forbud mot å oppdatere førerkortet for transpersoner uten kirurgi.
• Nye forbud i 2023–2024: I kjølvannet av Trumps politikk vedtok enkelte stater eksplisitte forbud. Florida innførte i januar 2024 et administrativt påbud som nekter enhver endring av kjønn på førerkort utstedt i staten . Et internt notat i Florida antydet til og med potensielle straffereaksjoner mot transpersoner som har ID med “feil” kjønn, selv om dette trolig overstiger byrådets myndighet. Kansas vedtok i 2023 en lov som definerer juridisk kjønn utelukkende basert på biologiske kriterier ved fødsel. Som følge av denne loven utstedte en domstol i juli 2023 en kjennelse som forbyr delstaten å gjennomføre noen endringer av kjønn på førerkort inntil det er avklart om loven er gyldig. Montana vedtok på sin side i 2021 en lov som krevde kirurgi for å endre fødselsattest, og da domstolene stanset den, svarte delstatens helseetat i 2022 med en regel som nærmest totalforbød endringer av fødselsattest (kun retting av feilføring ved fødsel ble tillatt). I 2023 gikk Montanas lovgiver enda lenger og vedtok en definisjon av kjønn som utelukker kjønnsidentitet fullstendig fra alle rettslige sammenhenger.
• Stater som fortsatt tillater endring: Det skal nevnes at flertallet av delstater fortsatt har prosesser for å endre juridisk kjønn, om enn varierende i krav. Over 20 stater samt D.C. lar nå innbyggerne velge “X” som kjønn på f.eks. førerkort, og mange har forenklede skjemaer og krever kun en attestasjon fra søkeren eller lege/psykolog . Disse mer liberale statene – typisk kyststater og enkelte i Midtvesten – står i skarp kontrast til de ovennevnte. Resultatet er et fragmentert USA der transpersoners dokumentrettigheter avhenger sterkt av geografien.
Konsekvenser for transpersoners tilgang til offentlige fasiliteter
De beskrevne endringene har hatt betydelig innvirkning på transpersoners hverdag, særlig når det gjelder trygg bruk av offentlige fasiliteter som toaletter, garderober, skoler, arbeidsplasser og offentlige kontorer:
• Risiko for trakassering og vold: Studier og undersøkelser viser at når transpersoner tvinges til å bruke feil toalett (altså etter fødselskjønn i stedet for kjønnsidentitet), utsettes de oftere for trakassering. En studie fra Williams Institute fant at transpersoner som forsøker å bruke toalett i tråd med fødselskjønn oftere ble nektet adgang og utsatt for verbal sjikane, sammenlignet med de som fikk bruke riktig toalett . Den landsomfattende U.S. Transgender Survey dokumenterte at nesten 60 % av transpersoner unngikk å bruke offentlige toaletter av frykt for konfrontasjoner, og i løpet av ett år opplevde 12 % verbal trakassering og 1 % fysisk angrep på grunn av sin transstatus når de brukte offentlige toaletter. I skolens garderober rapporterer transungdom om høy grad av mobbing og psykisk stress når de ekskluderes. Konsekvensene er at mange transpersoner begrenser inntak av mat og drikke for å unngå toalettbesøk, eller de isolerer seg fra offentlige rom for å unngå ydmykende opplevelser. Slik atferd kan igjen føre til helseplager (for eksempel urinveisinfeksjoner) og lavere livskvalitet.
• “Outing” og tap av privatliv: Når identitetspapirer ikke matcher personens kjønnsidentitet eller uttrykk, blir transpersoner i praksis outet (avslørt) som trans hver gang de må vise ID. Dette kan skje i alt fra rutinemessige situasjoner – som når man skal vise førerkort for alderskontroll, hente en pakke, boarde et fly – til de mer konfliktfylte, som hvis noen utfordrer dem i en offentlig garderobe. En transkvinne med “M” på fødselsattesten eller passet risikerer at dokumentet avslører hennes transstatus på stedet, noe som kan føre til ydmykelse, nekt av tjeneste eller i verste fall voldelig reaksjon fra transfobiske personer. Som en dommer bemerket i en slik sak, tvinger disse lovene transpersoner til å oppgi sin status mot sin vilje i utallige situasjoner i det moderne samfunn. ACLU har påpekt at å tvinge noen til å bære identifikasjonspapirer som ikke stemmer med deres identitet, i realiteten merker dem for forskjellsbehandling, fordi de når som helst kan bli tvunget til å fremvise “papirer” som utleverer dem . Dette krenker retten til privatliv og personlig sikkerhet, og mange transpersoner føler seg utrygge ved f.eks. flyreise eller grensekontroll når passet ikke reflekterer hvem de er. Et konkret eksempel: En transmann uttalte at dersom passet hans igjen skulle listes som “kvinne”, ville han bli tvunget til å komme ut som trans hver gang han viser passet – med potensiell risiko for sin egen og familiens sikkerhet .
• Nektet adgang til nødvendige tjenester: Offentlige fasiliteter er mer enn toaletter – det inkluderer også ting som krisesentre, sykehusrom, fengselsceller og idrettsanlegg. Under Trump åpnet HUD (boligdepartementet) for at herberger kunne avslå transpersoner plass på krisesentre for det kjønnet de identifiserer seg som. Dermed risikerte transkvinner å bli avvist fra kvinnehjem og måtte bo blant menn, noe som kraftig øker fare for overgrep. I fengsler, som nevnt, førte endrede regler til at transkvinner oftere ble plassert i mannsfengsler, der de dokumentert står i stor fare for vold og overgrep. På idrettsarenaer og treningssentre har lover som Floridas gjort det straffbart for transpersoner å bruke ønsket garderobe, hvilket i praksis ekskluderer mange transungdom fra gym og idrett – de må velge mellom ydmykelsen ved “feil” garderobe eller å ikke delta i det hele tatt. Alt dette bidrar til å gjøre offentlige rom og tilbud utilgjengelige eller farlige for transpersoner.
• Psykososiale konsekvenser: Å bli nektet anerkjennelse av sin identitet gjennom offisielle kanaler har også psykologiske effekter. Mange transpersoner beskriver det som dypt sårende og stressende at staten ikke “ser” dem som den de er. Når f.eks. fødselsattesten – et grunnleggende dokument – nekter å anerkjenne ens kjønnsidentitet, opplever mange det som en delegitimisering av deres liv og erfaring. Dette kontinuerlige stresset kan forverre psykisk helse. Høye forekomster av depresjon og angst hos transpopulasjonen knyttes ikke til transidentiteten i seg selv, men til den minoritetsstress og diskriminering de utsettes for. De juridiske hindrene og frykten for trakassering i hverdagen utgjør en del av dette minoritetsstresset. Som en transkvinne fra Montana uttalte: Hun hadde endelig begynt å leve åpent som den kvinnen hun er, og ble behandlet som kvinne i det daglige av omgivelsene, så det å måtte bære en fødselsattest som feilaktig lister henne som mann føltes absurd og krenkende – heldigvis anerkjente retten at et slikt pålegg ikke burde håndheves.
Juridiske utfordringer og rettslige prosesser
De kontroversielle endringene under Trump-administrasjonen – både på føderalt og delstatlig nivå – har utløst en rekke juridiske utfordringer. Borgerrettsorganisasjoner som ACLU (American Civil Liberties Union), Lambda Legal og andre har gått til søksmål for å forsvare transpersoners rettigheter:
• Føderale pass-regler: Kort tid etter at Trumps ordre om å nekte passendringer trådte i kraft, gikk grupper av berørte transpersoner til sak. Allerede 7. februar 2025 meldte ACLU inn et gruppesøksmål (Orr v. Trump) på vegne av sju trans- og ikke-binære personer mot Utenriksdepartementets nye passpolitikk . Søksmålet argumenterer for at det å nekte oppdatering av kjønnsmarkør på pass er grunnlovsstridig, i strid med likebeskyttelsesklausulen (14. endring) og borgerrettighetene ellers. Saksøkerne ba også retten umiddelbart stanse iverksettelsen av den nye passpolitikken mens saken pågår . Per mars 2025 er saken under behandling, og ACLU rapporterer at den har mottatt over 1 500 henvendelser fra engstelige transpersoner som enten har fått passøknader hengende i limbo eller frykter for hva de skal gjøre ved neste fornyelse. Dette viser omfanget av bekymringen og mobiliseringen på føderalt nivå.
• Delstatlige ID-begrensninger: Det foregår også en bølge av rettssaker mot delstatslover som begrenser juridisk kjønnsendring eller toalettilgang. I Montana oppnådde ACLU i desember 2024 en viktig seier da en delstatsdomstol utstedte et midlertidig forbud mot Montanas nye politikk som hindret transpersoner i å korrigere kjønn på fødselsattester og førerkort. Domstolen fant at saksøkernes argumenter om brudd på grunnlovsfestet likebeskyttelse og rett til privatliv hadde sannsynlig grunnlag, og blokkerte dermed lovens håndheving inntil videre. Tilsvarende har domstoler tidligere grepet inn i stater som Idaho (hvor et føderalt pålegg i 2018 tvang delstaten til å tillate attest-endringer etter et forbudsforsøk) og Kansas (hvor det pågår et søksmål om definisjonen av “biologisk kjønn” i lovverket). I Idaho ble et lovvedtak i 2020 som skulle gjeninnføre et attest-forbud kjent ugyldig som forakt for retten, siden det brøt med en tidligere føderal kjennelse.
• Tennessee og Oklahoma: Ikke alle søksmål ender i seier for transpersoners rettigheter. I juli 2024 avsa en føderal ankedomstol (6th Circuit) en avgjørelse som opprettholdt Tennessees forbud mot å endre kjønn på fødselsattester . Flertallet i dommerpanelet mente at det ikke finnes noen grunnlovsfestet rett til å få endret en fødselsattest fra fødselens biologiske kjønn til kjønnsidentitet, og at staten har skjønn til å definere sine registre. I skarp uenighet påpekte dissenterende dommer Helene White at politikken “tvinger dem til å avsløre seg (for å delta fullt ut i samfunnet)” og bygger på utdaterte generaliseringer om kjønn , men flertallets mening ble stående. Lambda Legal, som representerte saksøkerne, uttrykte skuffelse og vurderer videre appell. Samtidig har en ankedomstol i Denver (10th Circuit) nylig gjenopplivet et søksmål mot Oklahomas policy som ligner Tennessees, etter å ha vært avvist i første runde . Disse motstridende avgjørelsene antyder at spørsmålet kan nå USAs høyesterett til slutt, med mindre delstatene endrer kurs politisk.
• Toalett- og skolelover: Flere av toalett- og garderobelovene blir også utfordret. I Idaho ble håndhevelsen av delstatens skoletoalett-forbud stanset midlertidig av en føderal dommer i 2023, i påvente av utfallet av et søksmål anlagt på vegne av transungdom. I Florida har borgerrettsgrupper gått til sak mot en lov som forbyr transpersoner å bruke ønsket toalett i offentlige bygninger, med argument om brudd på konstitusjonelle rettigheter (den saken er i skrivende stund underveis). Nord-Carolinas beryktede HB2 ble utfordret i domstol av ACLU og andre; resultatet ble en forliksavtale og lovendring som opphevet den strengeste delen av loven. Det juridiske landskapet er i rask utvikling, og utfallet varierer: Noen domstoler beskytter transpersoners rettigheter ved å blokkere det de ser som diskriminerende lover, mens andre domstoler gir grønt lys til restriksjonene med henvisning til statenes lovgivningsmyndighet.
Oppsummering
De nye retningslinjene for identitetspapirer under Trump-administrasjonen – spesielt begrensningene på endring av kjønnsmarkører på pass og andre dokumenter – har skapt store utfordringer for transpersoner i USA. I kombinasjon med delstatslover som nekter juridisk kjønnsendring og som forbyr transpersoner tilgang til riktige toaletter og garderober, har mange transpersoner fått innskrenket sin bevegelsesfrihet og opplever økt risiko i hverdagen. De kan bli tvunget til å leve med identitetspapirer som ikke stemmer med deres identitet, noe som “forfølger” dem i form av outing og diskriminering i dagliglivets situasjoner. Konsekvensene er svært konkrete: mange våger ikke engang bruke offentlige toaletter av frykt, og en del blir utsatt for trakassering når de gjør det. På den positive siden har motreaksjonen også vært sterk – rettssaker pågår over hele landet, og en del av de mest ekstreme tiltakene er blitt stoppet av domstolene. Kampen om transpersoners rett til å definere sin egen identitet på sine papirer og leve uten frykt i offentlige rom fortsetter, og utfallet vil forme hverdagen til tusenvis av transamerikanere i årene fremover.
Referanseliste
Allen, K. (2017) ‘Protests erupt nationwide following Trump’s transgender military ban announcement’. ABC News, 27 July [Online]. Tilgjengelig fra: https://abcnews.go.com/US/protesters-rally-trumps-transgender-military-ban/story?id=48876355 (besøkt 2. mars 2025).
Bostock v. Clayton County, 590 U.S. _ (2020). Supreme Court of the United States, avsagt 15. juni 2020.
Casey, L. S., Reisner, S. L., Findling, M. G., et al. (2019) ‘Discrimination in the United States: Experiences of lesbian, gay, bisexual, transgender, and queer Americans’. Health Services Research, 54(6), s. 1454–1466.
Civil Rights Act of 1964 (USA), Pub. L. 88-352, 78 Stat. 241 (Title VII).
Education Amendments Act of 1972 (Title IX), Pub. L. 92-318, 86 Stat. 235.
Gender Recognition Act 2017 (California Senate Bill 179).
Glenn v. Brumby, 663 F.3d 1312 (11th Cir. 2011).
Grimm v. Gloucester County School Board, 972 F.3d 586 (4th Cir. 2020).
James, S. E., Herman, J. L., Rankin, S., Keisling, M., Mottet, L. og Anafi, M. (2016) The Report of the 2015 U.S. Transgender Survey. Washington, DC: National Center for Transgender Equality.
Liptak, A. (2020) ‘Civil Rights Law Protects Gay and Transgender Workers, Supreme Court Rules’. The New York Times, 15. juni [Online]. Tilgjengelig fra: https://www.nytimes.com/2020/06/15/us/gay-transgender-workers-supreme-court.html (besøkt 2. mars 2025).
Phillips, A. (2016) ‘North Carolina just passed a law that some say is the most anti-LGBT in the country’. The Washington Post, 24. mars [Online]. Tilgjengelig fra: https://www.washingtonpost.com/news/the-fix/wp/2016/03/24/north-carolinas-new-law-is-an-undisguised-attack-on-lgbt-people/ (besøkt 2. mars 2025).
Public Facilities Privacy & Security Act 2016 (North Carolina House Bill 2), Session Law 2016-3 (vedtatt 23. mars 2016).
Seelman, K. L. (2016) ‘Transgender adults’ access to college bathrooms and housing and the relationship to suicidality’. Journal of Homosexuality, 63(10), s. 1378–1399.
Whitaker v. Kenosha Unified School District No. 1 Board of Education, 858 F.3d 1034 (7th Cir. 2017).
White Hughto, J. M., Reisner, S. L. og Pachankis, J. E. (2015) ‘Transgender stigma and health: a critical review of stigma determinants, mechanisms, and interventions’. Social Science & Medicine, 147, s. 222–231.
(Skrevet ved bruk av KI)